Videreføring av dagens pensjonsordning: hva innebærer det?

 

Dette er informasjon fra YS

 

Partene i forhandlingene om ny og tilpasset tjenestepensjonsordning i offentlig sektor har kommet til enighet om å forlenge dagens ordning. Selv om dagens pensjonsordning videreføres, blir det likevel noen endringer. De endelige tekniske tilpasningene er ikke ferdige. Beskrivelsene som følger er basert på den begrensede delen av avtalen som har kommet på plass. YS vil følge opp de detaljerte beskrivelsene overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Vi er i løpende dialog med AID for å få opp eksempler og avklaringer på hvordan ordningen kan tilpasses etter 2011.

I praksis kan den ansatte velge to måter å ta ut pensjon på: Fleksibel folketrygd eller AFP. De som tar ut AFP vil følge et annet pensjonsløp enn de som velger fleksibel folketrygd med rett til å jobbe ved siden av.

 

Fleksibel folketygd:

Tar man ut fleksibel folketygd skjer samordningen ved fylte 67 år. Dette gjelder også de som ønsker å ta ut ny fleksibel folketrygd fra fylte 62 år.

En regner da frem hvilken opptjening en vil ha i folketrygden ved 67 år og samordner dette med tjenestepensjonen, slik at en når 66 prosent av sluttlønn. Denne bruttogarantien levealdersjusteres. Det vil si at etterhvert som levealderen øker, (pensjonene skal fordeles på flere år), blir bruttogarantien noe lavere.

Ytelsen fra tjenestepensjonen gjøres så om til en netto ytelse. Denne ytelsen forblir uforandret uavhengig av når en begynner å ta ut folketrygd. En forutsetning er at en har 30 års opptjening i tjenestepensjonen.

Det vil si at en kan ta ut folketrygd tidligere og jobbe ved siden av.

Alle som begynner å ta ut folketrygd før fylte 67 år etter denne modellen, vil påvirke sin livsvarige tjenestepensjon og ikke oppnå 66 prosent.

Selv om en jobber etter at en har tatt ut noe pensjon og får noe mer opptjening i folketrygden, påvirker ikke dette størrelsen på tjenestepensjonen som utbetales fra 67 år.

 

AFP:

De som ønsker å ta ut AFP vil få tilsvarende AFP som i dag. En får da en folketrygdberegnet AFP fra 62 til 64 år. Deretter får en en tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Denne blir da på 66 prosent fra 65 år, og skal levealdersjusteres.

Akkurat som i dag vil kravet for å få (full) tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år være at en har 30 års opptjening ved 62 år.

For øvrig er vilkår for AFP og avkortningsregler uforandret.

Det blir derfor strenge avkortningsregler for de som går av tidlig: Grensen på maksimum inntekt ved siden av pensjon på 15 000 kroner i året videreføres. 

 

Offentlig ansatte må ut i fra dette gjøre noen valg i forhold til hvordan de ønsker å kombinere arbeid og pensjon:

1)    De som ønsker å slutte helt å jobbe, bør ta ut AFP (etter dagens regler) fra 62 år. De bør så ta ut folketrygd fra 67 og vil få (samordnet) tjenestepensjon.

2)    De som ønsker å jobbe noe før 67 år, kan ”fylle opp” med del-AFP, og ta folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år.

3)    De som vil jobbe full tid etter fylte 62 år, kan ikke ta ut AFP og bør ikke ta ut folketrygd, fordi da vil pensjonen fra 67 år bli lavere.

 

I dag får de fleste i offentlig sektor en ekstra samordningsfordel fra 67 år, slik at flertallet ender opp på nivåer over 70 prosent. Disse samordningsfordelene vil etter hvert bli borte, fordi en ikke samordner med en standardisert folketrygd, slik som i dag.

 

Ys om løsningen

YS Stat, YS Kommune og YS K Oslo kommune forsøkte å finne en langsiktig løsning for tjenestepensjon i offentlig sektor, men under meklingsinnspurten forelå det bare ett alternativ med stor nok oppslutning: Å forlenge dagens ordning.

 

Partene utsatte meklingsfristen en uke. Dette var helt nødvendig for å få utredet arbeidstaker- organisasjonenes krav og for å sikre beslutningsgrunnlaget. Både under forhandlingene og meklingen ble det presentert flere ulike løsninger: Fra regjeringens påslagsmodell, til modifiserte bruttoordninger og kombinasjonsalternativet.

 

Det unike og viktige i dette oppgjøret har vært at fagbevegelsen har stått samlet bak kravene til ny og tilpasset pensjonsordning helt frem til meklingen ble avsluttet. Det har vært en stor styrke for å komme fram til et meklingsresultat. Samholdet er grunnen til at vi kom frem til enighet og dermed unngikk en omfattende konflikt i offentlig sektor.

 

Resultatet vi kom frem til er etter YS’ syn en midlertidig løsning. Konsekvensen av å forlenge dagens ordning er at de nødvendige tilpasninger for levealdersjustering og indeksering ikke er foretatt. Det betyr at vi på sikt ikke har sikret dagens nivå for tjenestepensjon for arbeidstakere i offentlig sektor.

 

Kravet om å videreføre 66 prosent av sluttlønn ved 65 år, forutsatt 30 års opptjening, vil etter hvert utvannes av levealdersjusteringen. Dagens bruttoordning motvirker ikke denne utviklingen. I en langsiktig løsning må vi derfor fokusere på de årskullene som kommer etter oss og som fullt og helt skal ha opptjening i nytt system for folketrygd og tjenestepensjon.

 

YS har hele tiden påpekt at nivåene på pensjonsytelsen er viktigst, sammenholdt med nødvendige garantier. Dette gjelder både nivået for de som må gå av med pensjon ved 62 år og ved 65 år. I tillegg har det vært viktig å få på plass et system for de gruppene som har særaldersgrense og hvor man har plikt til å fratre tidlig.

 

Levealdersjusteringen gjør at nivåene i bruttoordningen gradvis går nedover. Med en maksimal opptjeningstid på 30 år blir det nødvendig å stå lenger i jobb for å opprettholde nivået på pensjonen.

 

Svært mange av de gruppene som er organisert i YS arbeider mer enn 30 år før fylte 62 eller 65 år. Og flere vil det bli. Vi mener disse ekstra årene også må kunne regnes med for å påvirke levealdersjusteringen. I bruttoordningen vil dette kun gjelde opptjening etter 67 år, et tidspunkt der mange av våre medlemmer allerede har gått av med pensjon.

 

Et av hovedmålene med pensjonsreformen har vært å finne systemer som stimulerer de ansatte til å stå lenger i jobb – dersom det er helsemessig mulig. Fra 2011 får også offentlig ansatte muligheten til å kombinere jobb og pensjon, men i et begrenset omfang. Man kan ta ut fleksibel alderstrygd fra folketrygden fra fylte 62 år og i tillegg arbeide ved siden av. Når vi nå viderefører dagens ordning for AFP innebærer det en vesentlig avkorting av inntekten for de som må gå tidlig. Dermed reduseres stimuliene for å stå i arbeid for store grupper. Det faktum at det fins ulike ordninger i privat og offentlig kan bli en utfordring for å få en mobilitet av ansatte mellom de ulike sektorene.

 

I kombinasjonsalternativet, som er vedlagt meklingsmannens møtebok, lå det gode og lange overgangsregler som ivaretar alle de som i dag har et arbeidsforhold i offentlig sektor. I tillegg skisserer det et system for langsiktig løsning for morgendagens ansatte i offentlig sektor. Dette mente vi var et godt grunnlag å forhandle videre på.

 

En økning av parameterne og tydeligere garantier i kombinasjonsløsningen ville gitt en god løsning for våre medlemmer. Dette gjelder både langtidsutdannende med korte karriereløp, yrkesgrupper med stort innslag av deltid og et moderat lønnsnivå, og de med lange karriereløp og jevn stigning i inntekt.

 

YS vil arbeide videre for å få på plass en mer langsiktig og tilpasset tjenestepensjonsordning. For en periode kan vi imidlertid leve med en forlengelse av dagens ordning.

 

Til slutt til dere som venter på uravstemning: Sektorstyrene har besluttet å ikke sende dette pensjonsoppgjøret ut til medlemmene fordi det er en videreføring av dagens ordning.

 

Økonomi

Moderat oppgjør i Staten

 

Den økonomiske rammen i årets oppgjør i statlig sektor ble på 4,4 prosent.

 

Elementene:

Det gis et generelt tillegg på 2400 kroner fra ltr. 1- 45

Det gis et prosenttillegg på 0,68 prosent fra ltr. 46- 80

Det gis et kronebeløp på 4800 kroner fra ltr. 81- 95

 

Tillegget tilsvarer litt over 1 krone timen, på lik linje med det som ble avtalt i privat sektor.

 

Lokal forhandlingsbestemmelse åpnes, men det avsettes ingen sentrale midler til å gjennomføre disse.

 

Partene har også blitt enige om nedsette et partsammensatt utvalg som skal jobbe med eventuelle likelønnsutfordringer innefor det statlige tarifffområdet fram mot hovedoppgjøret 2010.